Rett kunnskap til rett tid

Da er vi i gang med et nytt tilbud i Nordalskolen, eller Dunavollen skole, som den egentlig heter.
Her skal 4. trinnet (+ noen 3. klasser) i Ålesund kommune oppleve en skoledag anno 1920.
Dette er et samarbeid mellom museer på Sunnmøre / Nordmøre og DKS i Møre og Romsdal fylkeskommune.
På Sunnmøre er det Volda Bygdetun, Godøy Kystmuseum og Sunnmøre Museum, som deltar.

Dette er et formidlingstilbud om hvordan det var å gå på skole for ca. 90 år siden, og om synet på oppdragelse den gangen. Opplegget tar i bruk fiksjon som metode, og inkluderer både fortellinger, rollespill, sang og leik.

FORARBEID:

• Fortell gjerne barna ei bibelhistorie eller to.
• Lær barna sangene "Da klokka klang" og "Alltid freidig".
• Lær bønnen "Velsign oss Gud fader".
• Det er fint om barna og lærerne kommer i klær fra "gamledager", men ikke et krav! (six-pence, skaut, knebukse, skjørt, jenter med langt hår kan gjerne flette håret sitt).
• To av barna vil få roller som to foreldreløse søsken. Fint om lærer avtaler med to i klassen på forhånd. De trenger ikke å lære seg replikker på forhånd.
• Lærer vi få rolle som prest / prestefrue, og får utdelt replikker.

OM SKOLEN OG SAMFUNNET RUNDT 1920:

• Skolehusa var som oftest små stuer med bare ett klasserom. Der stod det en stor vedovn barna fikk tørke våte sokker og klær etter den lange skoleveien, for ingen hadde regnklær eller tette sko, men kofter og tresko / beksømsko.
• Barna gikk annen hver dag, fra morgenen til klokken 16.30 om ettermiddagen, 12 uker i året.
  (Midt i oktober ut november, februar til midt i mars).
• Utedoen stod bortenfor huset, litt for seg selv.
• Barna hadde stor respekt for læreren, og torde ikke spørre mye eller protestere.
• Foreldra måtte kjøpe lærebøker og skrivebøker, men de fattige hadde kanskje ikke råd til det.
• Barna tok med seg mat: svele, lefse, melkekake, grovt brød med ost, rester av potetball. De fattige barna hadde ofte ingenting med seg, og sultet hele dagen. Det var skam å be om å få mat fra de andre.
• Fedrene var enten fiskere eller bønder eller begge deler. Noen var skomaker, smed, kramkar eller jobbet i den lokale industrien. Mødrene var husmødre eller bønder, men ble kalt "bondekoner".
• Mange barn måtte arbeide, og fikk ikke gå på skolen hver dag.
• De som mistet faren sin, klarte seg ikke selv. De fikk ikke trygd slik vi gjør, men fikk litt mat og klær på fattigkassa. Det var ei skam. Mange familier ble splittet opp og barna satt bort, om faren døde.
• Læreren skulle helst ikke gi barna ris, men det var ikke forbudt før i 1936. Likevel var det mange lærere som straffet barn som var urolige, eller ikke klarte å huske eller forstå det læreren hadde forklart.