Da klokka klang......

Vår-økta i Nordalsskolen er i gang.

Vi ringer med klokka, og jaggu står elevene som perler på ei snor ved skoletrappa. Noen av guttene har skyggelua godt ned i nakken, og jentene har flettet håret i anledningen.

Lærerinnen står på trappa, klar til å lose elevene inn. Håret er sirlig satt opp, skjørtet godt ned til ankelen og snørestøvlene har dobbelknute for å holde gjennom dagen.

En noe uvant situasjon for både elever og lærer anno 2012. 

En dag uten joggesko og fleezjakke er i annmarsj.

Denne dagen, 8. mars 2012, vil noen av dagens 24 timer være ei tidsreise. 
Ei tidsreise der jeg etter beste evne skal sette meg inn i arbeidsdagen til ei lærerinne i 1925. Elevene skal være med på reisa.

Fra 1882 kunne kvinner ta examen artium i Norge, og i 1903 ble den første kvinna fra Aalesund høiere almenskole uteksaminert. 59 kvinner tok eksamen her i dei 20 åra som kom etterpå. Ikke store prosenten av den kvinnlige befolkninga i området, med andre ord.

Og hvor gikk så veien videre? Valgmulighetene var etter vår målestokk, heller små. Kontordame var en mulighet, telegrafistinne en annen, men 31 av disse 59 valgte å bli lærerinner.

Lærerskoleklassen til Borgny Maaseide, 1916

Ei av disse var Borgny Maaseide:

"Jeg valgte lærerinneutdannelsen fordi jeg hadde lyst til å arbeide med barn. Jeg var interessert i yrket og syntes det var den beste veien å gå hvis jeg ikke skulle arbeide på kontor eller telegrafen. Det hadde nok også litt å si at vi kunne få faste poster og nokså bra lønn - vi ville jo gjerne tjene og bli selvstendige."
 
I klassen til Borgny Maaseide var det 8 jenter som tok examen artium. 7 av disse utdannet seg til lærerinner. Flertallet tok lærerskole i Oslo. ("Kvinneliv - kvinnekår". Sunnmøre Museum. Årbok 1984)

Ei anna kvinne som valgte lærerinneyrket var Ragna Maria Blindheim fra Vigra. Hun tok eksamen ved Volda lærerskole i 1913, og i 1917 fikk hun post ved Solbakken skule på Vigra. Her var hun lærerinne til 1945.

Ragna Maria Blindheim

Hun hadde tegning, maling og lokalhistorie som lidenskaplige hobbyer, noe elevene fikk nyte godt av. Hun laget sin egen arbeidsbok, full av vakre illustrasjoner ("Våre besteforeldres tid"). Elevene fikk kopiere den for hånd.
I denne arbeidsboken fortalte hun med ord og tegninger om arbeidsliv og dagligliv på Vigra, et par generasjoner tilbake.
Denne boka er så vakker, og den inneholder lokalhistorisk stoff av stor verdi. Familien til Ragna ga denne håndlaga boka til venneforeningen Solbakkens venner, og de utga den i 1997. Boka til Ragna er derfor tilgjengelig for hver den som vil, også i dag. Tegningene under er hentet fra arbeidsboka til Ragna.

"Oldemor og oldefar på skule" og "Mester Eirik taler"

Felles for disse to kvinnene er også at de var ugifte og uten egne barn. 
Elevene var barna deres, og de levde og åndet for gjerningen sin.
Ragna og Borgny var foregangskvinner på mange vis. De tok utdannelse og ble selvstendige kvinner, i ei tid da dette var heller uvanlig. De var også aktive i styrer, lag og organisasjoner, slik idealet var for lærere på den tida.

I Nordalsskolen er det stille. 25 elever sitter med bøyde nakker over skrivebøkene. Noen ser betuttet på mørkeblå fingrer, tilgriset av blekk. Trekkpapiret, blekkhus, pennesplitt... En ny kunst å mestre.
Høytlesing og plansjer, bibelhistorie og hoderegning. Hånda i været og stå ved pulten når du svarer!
Men i friminuttet har tida stått stille. Da er det "slå på ringen", "gjømme og leite" og "hauk og due", nå som da. Et pustehull der en får lette på trykket, før neste time ringes inn.