Da klokka klang......

Vår-økta i Nordalsskolen er i gang.

Vi ringer med klokka, og jaggu står elevene som perler på ei snor ved skoletrappa. Noen av guttene har skyggelua godt ned i nakken, og jentene har flettet håret i anledningen.

Lærerinnen står på trappa, klar til å lose elevene inn. Håret er sirlig satt opp, skjørtet godt ned til ankelen og snørestøvlene har dobbelknute for å holde gjennom dagen.

En noe uvant situasjon for både elever og lærer anno 2012. 

En dag uten joggesko og fleezjakke er i annmarsj.

Denne dagen, 8. mars 2012, vil noen av dagens 24 timer være ei tidsreise. 
Ei tidsreise der jeg etter beste evne skal sette meg inn i arbeidsdagen til ei lærerinne i 1925. Elevene skal være med på reisa.

Fra 1882 kunne kvinner ta examen artium i Norge, og i 1903 ble den første kvinna fra Aalesund høiere almenskole uteksaminert. 59 kvinner tok eksamen her i dei 20 åra som kom etterpå. Ikke store prosenten av den kvinnlige befolkninga i området, med andre ord.

Og hvor gikk så veien videre? Valgmulighetene var etter vår målestokk, heller små. Kontordame var en mulighet, telegrafistinne en annen, men 31 av disse 59 valgte å bli lærerinner.

Lærerskoleklassen til Borgny Maaseide, 1916

Vinterferien

Vinterferie på Sunnmøre Museum

Onsdag 22. februar 

er det aktivitetsdag på Sunnmøre Museum.

Mal ei løe

Denne våren vil Ellingsøy og Skarbøvik ungdomsskole svinge malekosten over fine, blanke lerret: de skal lage malerier av løer!
Elevene skal få utfolde seg både kunstnerisk og kreativt med kvalitetsmaling og riktig utstyr, alt takket være ei ildsjel ved navn Tine Qvale.

Hun kontaktet meg med forslag om samarbeid, og med slik en positiv energibunt på tråden, må en bare takke for tillitten og tilbudet.

Tine Qvale er lidenskaplig opptatt av løer. Dette er gjeve bygg som troner i landskapet, lett synlige når vi reker langs veiene. Løene preger kulturlandskapet vårt. Noen er små og noen veldig store. 

Løene har vært flerbruksbygninger med plass til korn og høy, redskaper og dyr. I dag har vi andre behov og løsninger, som f.eks. traktoregg.
Nå går løene langsomt av bruk. Vil de forsvinne?

Opshaugløa på Sunnmøre Museum

Ved å la elevene lage sitt eget maleri av ei valgfri løe, ønsker vi å sette fokus på disse bygningene. Hva ble de brukt til? Hvordan ble de bygd? Hva kan vi bruke dem til i fremtiden?

Ulike byggeteknikker: her lafting

Førjulsdager på Sunnmøre Museum

Jul i Dybhuset

Adventstiden nærmer seg. I dag ligger frosten over markene, og vinterhjula skulle vært satt på bilen.....
Dybhuset på Sunnmøre Museum er straks klar for å ta i mot gjester i alle aldre, til førjulsforberedelser anno 1920. Baksteved har Thomas sørget for, så årets julekakene er så godt som i boks.
Nå er det på tide å ta en tur i skogen og lete etter egnet juletre. Det skal pyntes etter alle kunstens regler, med levende lys, epler og annet lekkert.

Inne i Dybhuset skal vi lære om juletradisjoner på Sunnmøre. Vi skal bake pepperkaker i vedfyrt ovn, tenne lysa på juletreet og synge julesanger.

I så vakre omgivelser, kan ikke stemningen blir annet enn krydderduftende god, og ingen kaker smaker bedre enn de en steiker i vedfyrt ovn!

I tillegg skal vi dyppe stearinlys ved bussgarasjen. Kanskje lysa til og med får nisseluer på?
Formidlingen tilpasses aldersgruppen som kommer, og vi har påmeldte i aldersgruppen 3 til 85 år.
Her er det noe for alle:-)

Rett kunnskap til rett tid

Da er vi i gang med et nytt tilbud i Nordalskolen, eller Dunavollen skole, som den egentlig heter.
Her skal 4. trinnet (+ noen 3. klasser) i Ålesund kommune oppleve en skoledag anno 1920.
Dette er et samarbeid mellom museer på Sunnmøre / Nordmøre og DKS i Møre og Romsdal fylkeskommune.
På Sunnmøre er det Volda Bygdetun, Godøy Kystmuseum og Sunnmøre Museum, som deltar.

Dette er et formidlingstilbud om hvordan det var å gå på skole for ca. 90 år siden, og om synet på oppdragelse den gangen. Opplegget tar i bruk fiksjon som metode, og inkluderer både fortellinger, rollespill, sang og leik.

FORARBEID:

• Fortell gjerne barna ei bibelhistorie eller to.
• Lær barna sangene "Da klokka klang" og "Alltid freidig".
• Lær bønnen "Velsign oss Gud fader".
• Det er fint om barna og lærerne kommer i klær fra "gamledager", men ikke et krav! (six-pence, skaut, knebukse, skjørt, jenter med langt hår kan gjerne flette håret sitt).
• To av barna vil få roller som to foreldreløse søsken. Fint om lærer avtaler med to i klassen på forhånd. De trenger ikke å lære seg replikker på forhånd.
• Lærer vi få rolle som prest / prestefrue, og får utdelt replikker.

OM SKOLEN OG SAMFUNNET RUNDT 1920:

• Skolehusa var som oftest små stuer med bare ett klasserom. Der stod det en stor vedovn barna fikk tørke våte sokker og klær etter den lange skoleveien, for ingen hadde regnklær eller tette sko, men kofter og tresko / beksømsko.
• Barna gikk annen hver dag, fra morgenen til klokken 16.30 om ettermiddagen, 12 uker i året.
  (Midt i oktober ut november, februar til midt i mars).
• Utedoen stod bortenfor huset, litt for seg selv.
• Barna hadde stor respekt for læreren, og torde ikke spørre mye eller protestere.
• Foreldra måtte kjøpe lærebøker og skrivebøker, men de fattige hadde kanskje ikke råd til det.
• Barna tok med seg mat: svele, lefse, melkekake, grovt brød med ost, rester av potetball. De fattige barna hadde ofte ingenting med seg, og sultet hele dagen. Det var skam å be om å få mat fra de andre.
• Fedrene var enten fiskere eller bønder eller begge deler. Noen var skomaker, smed, kramkar eller jobbet i den lokale industrien. Mødrene var husmødre eller bønder, men ble kalt "bondekoner".
• Mange barn måtte arbeide, og fikk ikke gå på skolen hver dag.
• De som mistet faren sin, klarte seg ikke selv. De fikk ikke trygd slik vi gjør, men fikk litt mat og klær på fattigkassa. Det var ei skam. Mange familier ble splittet opp og barna satt bort, om faren døde.
• Læreren skulle helst ikke gi barna ris, men det var ikke forbudt før i 1936. Likevel var det mange lærere som straffet barn som var urolige, eller ikke klarte å huske eller forstå det læreren hadde forklart.

Vinnerene av tegnekonkurransen er.....

Juryen har nå kåret de tre vinnerene av tegnekonkurransen om Gange Rolv.
Alle elevene som deltok på Gange Rolv arrangementet ved Sunnmøre Museum og Godøy Kystmuseum, har levert inn tegninger. Totalt har 670 barn deltatt!
Alle de vakre tegningene er nå å se i kafeen på Sunnmøre Museum.
Her kan dere  denne helgen også se et fantastisk, brodert teppe, som forteller historien om Rollo.

1. plass gikk til Hilde Strømsheim og klasse 6C ved Nørvasund skole:

2. plass gikk til Iselin Skuseth og klasse 6A ved Hessa skole:

3. plass gikk til Louise Sperre og 6. klasse ved Vik skole:



1. premien er 3000,-

2. premien er 2000,-

3. premien er 1000,-

Pengene skal klassene bruke til valgfrie kulturopplevelser.

Premier og diplomer blir delt ut til vinnerene i byparken kommende søndag, 25. september, kl. 15.00.